Digital kompetanse i engelsk på videregående nivå.

OK, her kommer noe tanker rundt den engelske læreplanen, som jeg må innrømme er “obligatoriske tanker”, dvs vi som tar kurset er bedt om å blogge om dette. For å være mer presist, så skal jeg ta opp følgende spørsmål:

Hva sier kompetansemålene for digital kompetanse definert i planen for ditt programområde/fag – og hvilke muligheter ser du i å jobbe mot disse målene?

Av de 22 kompetansemål i engelskfaget kan de alle fleste jobbes med innenfor en digitale arena. På grunn av dette, og med hensyn til at alle elever her på skolen har bærbar PCer, er det ikke ofte at elever har timer med meg uten at de blir bedt til å bruke PC. Samtidig, når man leser kompetansemålene nøye, så er krav om bruk av IKT i engelsk overraskende lite. Det er bare 2 mål som nevner digitale verktøy uttrykkelig, nemlig at eleven skal kunne:

bruke et bredt utvalg digitale og andre hjelpemidler, inkludert ettspråklige ordbøker, på en selvstendig måte

og

produsere sammensatte tekster i digitale medier

Valg av digitale hjelpemidler i engelsk er så bredt og utvidet at det kan være vanskelig å la være å prøve noe nytt hver eneste uke. Det kunne gjøre timene mer spennende, men for mange ulike verktøy kan bidra til at elever blir forvirrete, og mister fokus på hovedmål som er jo å forbedre engelsk ferdigheter.

Et hjelpemiddel som jeg har satset på mye i de siste måneder er en webside som heter Quizlet. Elevene blir bedt om å lage eget konto, og så får de beskjed om å melde seg inn på den relevante gruppen. Jeg har opprettet grupper til hvert linje og nivå (Vg1 elektro, Vg2 Design og håndverk osv). Her finner elever glose fra tekster i lærebok, som jeg har lagt inn. Her ser du mitt “dashbord“, hvor alle gruppene mine er samlet. Høres det ut som mye arbeid? Ja, det tar litt tid, men for den ene så bruker vi den samme læreboken år etter år (og dermed kan alt som er lagt inn in Quizlet også brukes om igjen), og for den andre så får man mye for arbeidet – ved å legge inn et gruppe ord får elever jobbe med å lære seg ord på fem ulike måter. Det virker at de fleste elever trives med å bruke Quizlet, som brukes før vi leser en ny tekst for å øke forståelse for teksten.

Så er det CD-ord, et kjempenyttig verktøy som jeg har vært altfor dårlig til å dra full nytte av. Det er kjøpt elevlisens til alle elever her, og vi har hatt kursing i bruk av programvare. Da er det ikke noe i veien for at jeg skal bruke det i timer, bortsett for manglende tid. Jeg kom endelig i gang med CD-ord for en uke siden med to VG1 klasser. Først viser jeg klassen en oversikt over programvare. Med CD-ord får du ordforslag når du først begynner å skrive et ord. Du kan også få opplesning, av tekst du skriver og tekster fra nettet med mer. Dette fungerer på både norsk og engelsk (samt tysk). Deretter ble elever bedt om å skrive en kort tekst, lagre den som lydfil og høre nøye på den før den ble levert. Tanken er at vanlig feil som kan være vanskelig å oppdage på papir (forskjell mellom were and where, with and whit osv.) kan lettere oppdages når elever kan også høre på det de har skrevet.

Så det var et par digitale hjelpemidler. Når det gjelder sammensatte tekster har jeg vært lite kreativ, og har brukt stort sett god gammel powerpoint som en del av oppgave hvor elever fremfører om et tema fra programfag eller nyheter. Jeg vet at det er mer spennende måter man kunne velge for å dekke målet, som for eksempel å be elever om lage egne videoer eller glogster. En ting jeg har brukt litt er Camstudio, som tar opp alt som er på skjerm samt lyd. Så elever kan f.eks lage en powerpoint og så bruke CamStudio til å lage en liten video med powerpoint samt deres kommentar.

Til sist var det et spørsmål til:

Har din skole arbeidet med lokal tilpasning av læreplanen? Hvordan – tilfelle ja på spørsmålet?

Svaret er ja, det har vi gjort, i hvertfall for engelsk. Alle lærere som underviser i engelsk satt sammen, vi ble delt i grupper og vi drøftet kometansemål sammen, og hva skulle til for å få lavt, middels og høyt kompetanse. Så sendte gruppene hvert sitt forslag til språkansvarlig, som laget et word dokument. Vi hadde kanskje hatt nytte av OneNote eller et annet verktøy som ga oss mulighet til å jobbe på et dokument samtidig, men så langt hadde vi ikke kommet.

Posted in Uncategorized | 2 Comments

Blogging with students, take 2.

Here’s one of those spontaneous (ish) posts that I want to get down quickly, for the record as much as anything. Yesterday I asked whole class to start blogging. But of course, that was anything but spontaneous…

Last year I tried out blogging, but probably started off a bit too big; I had 4 classes (= 60 pupils) blogging, with a class blog per class that I tried to maintain. I allowed them to create their own blogs, and gave them topics to blog about. After Christmas, I gave the pupils a survey and less than half were interested in carrying on, so the project came to an end. I didn’t get much encouragement from my colleagues, who generally seemed to see potential legal problems with students potentially blogging about private matters, posting pictures of friends without their permission etc.

This time round, I’m doing things differently. Having given a single class an assignment to gage the level of interest in blogging, I found that a majority were interested. Rather than asking pupils to create a new blog themselves, I signed up as a pro user with Edublogs, which gave me the ability to create a blog for each pupil, with myself as co-administrator. I intend to use this as a safety net, to have the ability to remove inappropriate content from a pupil’s blog if necessary. I certainly won’t be using it to edit content when it comes to linguistic errors, & hope not to have to use it at all. My theory is that most of the pupils I come into contact with have trouble with regulating their use of a computer when they think no one is looking, but as soon as you have a test and sit behind them, MSN and Facebook etc. are nowhere to be seen. I’ve also told the class that repeated posting of inappropriate material will mean a loss of administrator status – edublogs allows different levels of access to a student blog, so it’s possible to assign the status of contributor, which means that everything posted has to be approved by the teacher / administrator.

Of course, there’s always a hitch. I’d told the pupils that no one would be expected to publish a blog that was available to everyone, and several were keen to have blog that only they and I could read. No problem, I said last week…. Turns out that whilst the class blog has ‘pro status’, and can therefore be assigned different levels of privacy, the student blogs don’t have this option. Bother. So plan b was to ask the pupils in question to create a blogger blog, with them and myself as co-authors, and permissions set so that only blog authors can view the blog. Phew.

Even then there were still problems. One pupil wrote an excellent post, only to lose access to his blog because it was marked as spam. A quick e-mail to the edublogs support team (another ‘pro perk’) sorted this out, but it was hard to see why the post had been marked as spam in the first place. According to edublogs:

In order to keep Edublogs as a safe place for education, we have a really strict automated spam system, and it can make a few mistakes (for example, from mistyped words or similar).

Fair enough I guess, though it’s not going to endear the pupil in question to the service.

Anyway, after a fairly intense afternoon, the majority of the class have a blog with the appropriate levels of privacy, and have written their first post. The pupils who wish their blogs to be public have agreed to a link to their blogs from the class blog, & I’m sure they’d appreciate feedback and comments. As would I – especially re the co-administrator issue. Am I taking away too much of their freedom, or babying them? Is it better for them to be able to blog about whatever they want, irrespective of whether I approve? I feel that as this blog is going to be a part of their school work, and in some cases a very public part, I ought to be able to guide them and prevent them from posting harmful content, but am I going about this in the right way? Hmm….

Posted in Uncategorized | 1 Comment

Å følge flere blogger

På kurset er det meldt inn 29 deltakere, og alle skal skrive hver sin blogg. Da er det greit å kunne ha oversikt over bloggene, for å vite hva hver enkelt skrive om, og for å kunne kommentere og oppmuntre våre medbloggere. Sånn jeg har forstått det, er det å kommentere, drøfte og reblogge en viktig del av web 2.0 – vi ikke bare leser på nettet, men vi bidrar til det som er skrevet og påvirker folk til å utvikle tankene og skrive mer.

For tiden, har jeg fire mulige måter å komme inn på kursdeltakeres blogger.

  • Netvibes, beskrevet av Wikipedia som “en flerspråklig personaliserbar startside eller personlig portal”. Jeg bruker dette som en ‘feed-leser’, det kan sikkert brukes til mye mer også. Poenget er at man trenger ikke å åpne en blogg for å få vite om det er kommet et nytt innlegg; med en feed-leser har du oversikt over alle blogger som du leser.

  • Speed dial. Her får man se små bilder av blogger (samt andre nettsider), bildene er “visuelle bokmerke”. Du kan se sidene uten å åpne dem, og når du ønsker å besøke en side er det bare å klikke på et bildet. Dette bruker jeg som en del av Firefox, men det var trolig Opera som først kom med idé. Google Chrome har en lik utvidelse, men om du kan få speed dial til Internet Explorer vet jeg ikke.

  • Linker fra min blogg. På høyre side ser du en liste som heter “IKT i læring – kursdeltakere”. Når jeg først oppdager at noen har lagt ut en ny blogg, så lager jeg en link. Enkelt og greit.
  • Fra It’s Learning. Vi har blitt bedt om å lage en link til en felles mappa, og skal etterhvert kommentere minst en blogg.

Kunne ha også lagt vanlige bokmerker, men det virker litt overflødig. Det å ha fire forskjellige måter å holde oversikt over en gruppe blogger er kanskje det óg, men jeg ville prøve ut ulike applikasjoner for å oppdage hvilken passer best. Det jeg liker med å bruke Netvibes og Speed dial er at jeg kan se alle blogger med en gang; jeg kaster ikke bort tiden ved å besøke en blogg som ikke er nylig oppdatert.

Har du brukt disse eller andre måter til å ordne din digitalhverdag? Hvilken passer best for deg?

Posted in Uncategorized | 5 Comments

You just never know…

A few weeks ago I was given a tip by a colleague, which had worked well with her classes. She used a website called TypeWith.Me, which is a simple website, allowing an individual to create a document which other users can contribute to if they know the URL. After arriving at the website, it takes a single click to create a document (this is in fact your only option). You then share the link with pupils, who write their name and are assigned a colour so that it’s clear who is contributing. A downside is that if you lose the connection you get reassigned a different colour, but this is not a major problem.

I’d been meaning to try this since being given the tip, and managed to work it into a couple of lesson plans last week. The VG1 class who used it first were asked to look at three questions in the textbook and then were told to click on a link in It’s Learning (the learning platform used in some (all?) schools in Buskerud), which led them to a newly created page “type with me” page. The pupils took a little while to get used to using the document, but the majority took it seriously and we had a reasonable discussion. You definitely have to have your wits about you….

  • It is possible for users to delete other user’s comments, including comments by the document’s creator.
  • If you don’t press the return key, two or more users may end up writing on the same line, making comments more or less unintelligible.
  • People can comment on different parts of the discussion, so you may find several discussions happening simultaneously.

However, this is a free application which is a beta version, so we can’t expect perfection. Here‘s a small sample of the class’s discussion, and here‘s a short video about TypeWith.Me.

Some other features of TypeWith.Me include a timeslider, which allows you to see the order in which comments were added to the discussion, and the facility to save a document in different formats (doc, pdf, html etc.).

I used the same website in a VG2 class the following day, with less success. The class had had some time to research a topic, and then rather than a verbal class debate with notes on the white board, I asked them to go into It’s Learning. I thought we could try the conference feature (also a beta release), but soon saw that it would take a little more thought to use successfully. For one thing, a comment only showed up on screen when it was complete, so it was difficult to know who was replying to which point. I quickly switched over to TypeWith.Me, but for some reason the pupils didn’t settle down and use the document for a useful discussion; the majority were more interesting in deleting other people’s comments and generally fooling around. The few who did take it seriously probably felt that they were in the wrong place.

Why should a class of older students get less out of this than a younger, (presumably) less mature group? Maybe it was too close to being a chatroom, and so they found it hard to remember that they were actually in class supposedly discussing the results of their research. Maybe because the VG2 group were rather more passionate about the topic, and there’d been quite a lot of rivalry between the groups during the research period. Maybe because it was Friday…

I’ll be trying TypeWith.Me in class again today, and will hopefully be able to replicate the initial success with using this site. I feel that it has potential to be a useful digital tool in the classroom, and with a little more experience should be able to give the pupils a few guidelines in advance. Bear in mind that this can only be used by 16 people at a time, and that users can delete other people’s comments. I’m sure this isn’t the only application of this nature out there. As mentioned, It’s Learning has a conference feature, and I’ve also heard rumours that NDLA has something similar, although I couldn’t find this after a brief search.

Have you used TypeWith.Me, or another chat-based function in class? What were your experiences? Do you have any tips on how to get the most out of this type of online discussion?

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Hvorfor finnes denne bloggen?

Motivasjon bak denne bloggen er et kurs som heter IKT i læring og vurdering, som jeg har meldt meg inn på. Vi har fått som oppgave å lage en blogg, samt skal vi lese og skriver kommentarer til medstudenters blogginnlegg. Da er jeg fornøyd; synes nemlig at det er greit å ha en grunn til å blogge, jeg kom jo i gang i fjor (her ser du min gammel blogg) men den ble droppet grunnet dårlig tid. Dessverre er det forsatt bare 24 timer i et døgn, så vi får se hvordan det går her.

Når jeg er bedt om å lage blogg, dukker det opp fort spørsmålet om språk som skal brukes. Jeg har lært norsk i sju år og så er i stand til å blogge på norsk. Men, hvis det går an å skrive på engelsk så kan jeg uttrykker meg mer presist (og ikke minst mye fortere), og dermed er jeg mer motiverte. Ja, som språklærer ser jeg fordel med å blogge på norsk, jo mer man øve, jo flinkere man blir. Samt bor jeg i Norge og de fleste som kommer til å lese dette (i hvertfall i utgangspunkt) er Nordmenn. Hva synes du, hadde du leste min blogg likevel hvis den ble skrevet på engelsk?

Posted in Uncategorized | 7 Comments